Travelling Åmodts og Otto reiser til Sveits 1 juli

Denne turen må kalles en drøm som har gått i oppfyllelse. Det hele startet for rundt 3 år siden. Da satt vi en kveld å funderte på om det teknisk ville vært mulig å få ta med Otto til Sveits. Han stammer jo derfra. Og det måtte være en fantastisk tur. Vi gikk jevnlig å spant på denne tanken. Først var det om vi skulle reise en langhelg, deretter om vi skulle reise om vinteren. Men til slutt falt vi på at vi skulle ta den skikkelig ut. Dette er vår første Berner, og klart vi skulle på sommerferie. Og vi skullle til Bern. Vi skulle til det stedet der historien om den moderne Berner Sennenhunden startet. Til Riggisberg, til Dürrbach og Gurnigel.

Vi startet med friskt mot kl kvart på tre om morgenen søndag 1 juli. Vi beregnet god tid til båten, som skulle gå kl 8 fra Kristiansand. Med en litt god stopp rundt Mandal så gikk det helt fint med både hund og mennesker. Kom frem til fergekaien i god tid, slik at vi var sikre på å komme tidlig om bord for å sikre oss plass på kennelen om bord. Nå var ikke køsystemet slik jeg er vant til, slik at vi var nå ikke veldig tidlig om bord. Men greit nok. Vi tok Otto med oss opp på kennelen. Men der hadde ikke han tenkt å være. Ikke under NOEN omstendigheter. Skjønner han godt, burene var nok mer i størrelse Labrador og nedover…. Mørkt og maaaaange skumle lukter. Så det ble bilen i stedet. Og det var helt greit. I følge Color Line, så var deres erfaringer at de fleste hunder foretrakk det. Og de hadde fast oppsatt at en kunne gå ned på bildekk 1 gang pr time. Trengte en mer,så fikset de det. God service det. Så mens Travelling Åmodts koste seg med kongefrokost på båten, så sov Otto i bilen.

Vel i havn i Danmark, hadde vi bestemt at vi skulle ta en god luftetur med Otto. Så vi la inn ”Skallerup Klit” på GPS’en, og la i vei. Dette var en flott lang sandstrand, så vi gikk der en god tur.

Otto ser ut som han koser seg på strandtur i Danmark

 Og hva annet traff vi der enn en Bernertispe. I løpetid… he he. Otto var klar for en sommerflørt i Danmark han. Heldigvis var det nok litt tidlig i løpetiden, slik at hun var litt ”hard to get”.

Otto kunne godt tenke seg å være kjæreste med denne

Så bar det av sted til ”Føtex” i Hjørring for innkjøp av lunch, og av sted til en rasteplass. Funka bra det, og vi kunne etter hvert ”cruise” nedover Danmark og inn i Tyskland. Vi hadde noen små pauser og til sammen gjorde det at vi kom ned til ca Hamburg da det var på tide å finne en plass å sove.

Endte opp på en slitt campingplass, der vi fikk leie en enda mer slitt campingvogn. Billig, og vi sov godt. Det var såpass øde at det var verken restaurant eller åpne matbutikker, så vi la oss litt småsultne. Men det gikk det. På tross av et skikkelig tordenvær. Jo Jarle klarte seg så vidt gjennom det også, for de som lurte på det.

Litt sleden campingvogn til leie.

Frokostkos på en rasteplass rett sør for Hamburg

Morgenen etter så bar det av sted mot Sveits. Otto hadde fått god mat kvelden før. Med tørket vom, slik skulle fòres opp litt før vi kom til Sveits. Det skulle tross alt tilbakelegges mange mil i krevende terreng. Underveis så merket vi nok at det var litt ting på gang i magen, i tillegg hadde han ikke fått så mye mat kvelden før vi reiste. Så det ble noen dopauser på veien nedover Tyskland. Og for en imponerende tålmodighet på hunden. Han gikk inn i bilen etter hver pause, og ikke en lyd i fra han. Vi hadde tempen på 18grader, og det holdt til at han ikke ble for varm. Så etter langt om lenge, så passerte vi grensen til Sveits. Da hadde vi en stopp for kaffi og do’ing av hund og folk. Så en kan si at det første Otto gjorde når vi kom til Sveits, var å legge igjen en god diareklyse langs motorveien. For en start. Men vi fortsatte ufortrødent til en liten by som heter Burgdorf, der vi hadde vår første natt i Sveits. Da vi kjørte rundt i byen, så vi vår første Berner Sennen hund i Sveits. Her bodde vi på et Gasthaus, og etter å ha installert oss, så gikk vi en luftings til byen. Vi hadde ennå en firbeint som var litt gåen i magen, men det kom seg litt. Vi hadde en øl og gikk og la oss. Våknet til overskyet og litt regn.

Landhof Gasthaus. Vår første natt i Sveits.

 Etter en liten luftings med Otto, så bar det videre til Riggisberg, og det området Berneren ”stammer” fra. Vi fant en liten campingplass på vei mellom Riggisberg og Dürrbach.

Camping Burgistein

Bondelandet i Sveits

Da vi gikk forbi denne gården, så svingte Otto så elegant inn, og mente nok at vi kunne flytte her. Med en gang

Vi lurte jo litt på om hvilket forhold folk hadde til Berner Sennen hund. Og vi kan vel ikke si at det krydde av Bernere. Fremdeles hadde vi kun møtt en i Danmark, og en i Burgdorf. Men eieren av campingplassen var opptatt av å fortelle at hunderasen hette ”Dürrbachler” tidligere. Og vi merket også at en del eldre folk kikket på Otto og smilte. Kanskje av høflighet, men vi hadde nok en følelse av at de var veldig klar over opphavet til hunderasen.

Så vi gikk til sengs med en god følelse, og klare for tur dagen etterpå. Da skulle Otto ”tas tilbake til røttene”.