Otto på storbytur torsdag 5 juli

Vi er nå kommet til torsdag 5 juli,og på tide å fortsette vår roadtrip i Sveits. Vi hadde en plan om å reise innom Bern(hovedstaden) en liten tur. Spennende å se hvordan Otto likte storbyer. Han har vel best erfaring fra Bryne og liknende. Kan vel ikke huske å hatt han med i Stavanger engang. Så dette ble litt ilddåp. Bern var ca en halv times kjøretur fra campingplassen vi lå på, så det gikk raskt. Litt verre var det å manøvrere innimellom bygatene. Vi hadde for så vidt GPS, men den hadde ikke fått oppdatert alle veiarbeidene. Men det gikk på et vis. Ingen tutet, og etter diverse rundt om kring meg her og der, så fant vi et parkeringshus. Ut i gatene, og prøve å finne en park eller liknende. Otto er nokså forutsigbar når det gjelder å gå på do. Så vi visste at noe var nok på gang, å for å slippe å stresse på fortauet, så fant vi en park. Og som del meget veldresserte hund han er, så var det gjort med en gang vi var i parken.

Været var denne dagen flott, med litt skyer, og en del sol. Ca 25 grader. Ikke akkurat Ottovær, men allikevel så gikk det greit. Startet med en pitstop på Starbucks, der Otto fikk vann,og Lise og Jarle hadde kaffi.

Otto synes det var greit på Starbucks

Det var ganske rart, at mens vi var i byen, så var nok Otto et av de mest fotograferte objektene i byen. Hvor en vi gikk, så var det folk som kikket og pekte. Og mange tok diskret frem mobiler for å fotografere.

Bern sine to mest fotgraferte objekter denne dagen. Otto i forgrunnen og klokketårnet i bakgrunnen

Etter en god lunch, der Jarle hadde Berner Würst mit sauerkraut (høres litt feil ut, i og med vi har en Berner), og Lise hadde Spagetti Bolognese, så var Otto nok litt sur, siden han ikke fikk annet enn vann. Så da vi kom bort på et lite torg ved siden av restauranten for å kjøpe litt frukt til å ha i bilen, så han sitt snitt til å sikre lunchen. En herlig spekepølse som lå så innbydende i perfekt hodehøyde. Jarle sanset akkurat hva som var i ferd med å skje. Diskusjonen mellom Lise og Jarle ble fort om tennene var borti pølsen, eller ikke. Lise mente at det var de. Og hvis vi spurte grønnsakshandleren som sto på siden og kikket, og lo seg skakk, så var han nok enig i det. Og hvor var han som solgte pølsene? Heldigvis bak teltet og tok en røyk. Vi lot som ingenting, og forlot åstedet straks.

Deretter var det tid for den store klokkehandelen. Et av Jarle sine ønsker for shopping var å handle en seg en klokke. Sveits er jo klokkelandet fremfor noen. Og egentlig var det fastsatt hvilken klokke som skulle handles. Og når urmakeren som solgte klokken, dukket opp, så var det bare å ta turen innom. Bare spise opp isen først. Lise og Otto fant seg noen kirketrapper å sitte på for å vente.

Det som imidliertid viste seg var at det å gå til urmakeren her for å kikke, der var ikke sånn det foregikk. Jeg kunne kikke i vinduet, og fant jeg noen jeg ville kikke på, så fulgte personalet meg ned, slik at jeg fikk personlig veiledning. Tipper det var lite ungdommer med helgejobb i den butikken nei. Å sånn gikk det. Jeg måtte ut å hente både Lise og Otto, for dette ville nok ta tid. Problem med å ta med Otto inn i butikken? Nei, for da kunne jo alle fotografere han. Så drømmeklokken kom på armen, urmakeren bulka minibankkortet, og alle var fornøyd.

Otto og Jarle kjøper klokke. 

Deretter bar det til Interlaken. Ny leting etter campinplass. Og landet til slutt på Lazy Rancho. Fantastisk plass, med et hjertelig personal. Og internett, slik at bloggene ettehvert kan bli publisert for dere der hjemme. I morgen er det freddan, og vi satser på tur igjen. Følg med for nye oppdateringer

LOVE FROM THE SWISSROLLS