Den store finalen i Sveits

La oss begynne med planen. I dag skulle vi til Wengen. Og dagen i dag ble planlagt i går. Vi kjøpte togbilletter fra Grindenwald til Jungfraujoch, som ligger nesten på toppen av Jungfrau. Dette er en jernbanetur som tar deg fra ca 1300 meter, og opp til ca 3400 meter. Etter å ha vært på toppen, skulle vi ned til Kleine Scheidegg, og gå derfra til Wengen. Planen var å følge verdenscupløypa i utfor. Så skulle det bli lunch i Wengen, før vi gikk eller tok kabelbane over fjellet igjen til Grindelwald.

Vi var fulle av spenning når vi la i vei etter frokost. Været var så som så. Regnet litt, men så ut som det kunne lette litt. Og Yr.no mente at det skulle være byger i løpet av hele dagen. Men vi hadde med oss klær for 4 årstider, så mi mente vi kulle være godt skodde. Jarle har til og med gått til innkjøp av en skikkelig turstav. Så vi skulle være rustet for det meste. Vi satte oss på toget som skulle ta oss til Kleine Scheidegg, og deretter togbytte der til Jungfraujoche.

Litt så som så med været. Jernbanen vi skal opp,kan skimtes midt i bildet

Flott togtur oppover, ny St. Bernhard med tønne på Kleine Scheidegg klar for fotografering med turister. Nå forsvant den rett før Lise kom frem. Lise ble nok litt skuffet, for hun hadde lagt klar en tordentale om dyrs trivsel så hun ikke fikk fremført. Denne St. Bernarden så skitten, og gammel ut. Så det var ikke et vakkert syn heller. Men den hadde jo tønne. Og på toget oppover, så var jo allikevel Otto midtpunkt. Som vanlig holdt jeg på å si. Men ha er så vant med dette nå at han gå frivillig bort til enkelte turister, og ”ber om kos”. Glad vi har en hund å stole på.

Etter å ha kommet helt til topps, så var det bare å finne en vei ut av kaoset. Vi kom oss inn i en tunnel. Det vil si at nesten hele turen opp til Jungfraujoch går i tunnel, og stasjonen ligger også i tunnel. Så vi fant en litt rolig del, og fulgte denne. Vi har begge kjøpt klokker, så vi hadde ikke behov for å besøke souvenirbutikken.

Sveits i modell i en stor glasskule. Å altfor stor å riste på

De hadde fått med seg Berner Sennenhund også i glasskulen

Vi ville ut i snøen. Så vi kledde oss litt mer, og fant en vei ut. Men må jo benytte anledningen til å berømme opplegget her oppe. Det var lagt opp til at folk i alle aldre fikk komme i høyden, og ”smake” på fjelluften. Og så klart veldig dramatisk lagt opp, med høyttalere med både drønn, og dramatisk ”filmmusikk”. Igjen glad at Otto er litt verdensvant.

Men vi kom oss ut i snøen, og snakk om vinter. Snøstorm. Men ganske mildt. Og SELVFØLGELIG lå solbrillene igjen på hotellet. Og vi myste oss litt ut i snøen. 

"Familiebilde" i snøen

Der så det ut som det gikk en form for løype bortover. I tillegg var det lagt opp både akebakke med bilringer, og litt annet snømorro for de som ønsket det. Vi forhørte oss litt, og fikk forklart at hvis en fulgte den løypen, så kom en til Mönchjochshütte. Ca 45 min å gå. Jo det hørtes interessant ut. Og Otto var helt i fyr og flamme i snøen.  Så vi grep heldigvis den muligheten. Og fikk en fantastisk tur. Otto sin hale gikk i store sirkler hele veien. Tror neste han logret når ha la fra seg også der oppe.

To gode venner som koser seg

Vill og dramatisk natur

Lise nyter dagen og naturen

Snakk om forvandlig fra i går. Ingen tvil om at det er vinterhund. Og det gikk stort sett greit å komme seg inn. Men vi kjente begge, eller for så vidt alle 3 at vi var høyt oppe. Til og med Otto giret seg ned litt når vi nærmet oss 3600 meter. Men det var ikke vanskelig å se gleden hos han. Og når vi kom over skydekket, så ble det merkbart kaldere. Og uten å ha sett på termometer på hytten, så var det ingen tvil om at det var minusgrader. For i vindkulene, så var det ”rennedrev” med finkornet snø. Og det var klunk is rett på utsiden av hytte.

Mönchjochshütte

Stemingen var god i hytten

Etter en god ”forrett” på hytten, med ertesuppe og würst (knallgod), så gikk vi tilbake til Jungfraujoch, kom oss gjennom kaoset og inn på enda mer kaos på toget.

Noen var kledd etter dato. 

Men vi kom oss omsider ned, og la i vei til Wengen. Etter kun kort tid, så traff vi to som kom oppover fra Wengen. Og vi lurte litt på hvor lenge vil ville trenge. Og etter litt diskusjon, og kikking i tidstabeller over kabelbaner, så så vi at hvis vi gikk ned til Wengen nå, så ville vi bli ”strandet” der, og dømt til å ta buss og tog. Nesten via Interlaken. Og være hjemme sent på kvelden. Så historien om Wengen endte også i dag med avlysning. Men vi fikk noe som var enda bedre. Wengen kan vi besøke en annen gang. 

Så etter en god lunch på Kleine Scheidegg, så gikk vi hjem igjen.

Utsikt ned mot Grindenwald

Lett å bli amorøs på turveiene i Sveits

Flott tur, selv om motivasjonen hos både to og firbeinte medlemmer av Travelling Åmodts dalte på slutten. For da kom den forhatte asfalten.

I morgen startet hjemturen. Vi planlegger å ta det litt kuli hjemover, så vi starter litt forsiktig, med å kjøre til Frankrike(tror vi……)Så ser vi når neste blogginnlegg kommer.

Ha det bra fra Sveits