Alpene kaller. Lørdag 7 juli

SOL!!!!!!! I dag ble det jaggu meg sol. Og vi skal på fjelltur. Skikkelig fjelltur. Vi hadde sett for oss en tur, der vi kanskje skulle få se de berømte murmeldyrene. Vi la i vei med buss inn til togstasjonen. Deretter bar det med tog videre opp til Grindelwald. En liten alpelandsby ca 30 min togtur fra Interlaken. Otto var IGJEN det mest eksotiske dyret som beveget seg langs reiseruten. Det ble litt fotografering. Og ikke minst blant japanere, men så er de nå høflige. Mange bukker høflig og takker for å få lov å fotografere. Greit nok for oss. Og Otto tar ståheien med ro. Tydelig at også innfødte sveitsere reagerer på størrelsen.

Otto og Lise synes det var flott å ta tog

Da vi kom opp til Grindelwald, så bar byen tydelig preg av at det var lagt opp til friluftslivsturisme. For å si det sånn, Lise fant for ut at hun hadde ikke hatt råd å la Jarle jobbe turnus det, og ha for mye fritid om dagene. Sportsbutikkene lå som perler på en snor. Og Jarle hadde nok hatt bruk for det meste i de butikkene. En eller annen gang i alle fall.

Etter å ha kjøpt litt snack til fjellturen(les spekepølse og ost) Så fant vi taubanen som skulle frakte oss til topps, til fjellet First. Det var utgangspunktet for turen,og lå på 1900 meters høyde. Vi var jo litt bekymret da. Hvordan ville den 4 beinte med over gjennomsnittlig vilje takle en liten gondol? Jo da, det bar rett inni, men forlabbene på benken, og kikket ut. Litt forover, og litt bakover. Se det gikk jo bra. Lise var nok mer skeptisk enn Otto for å si det sånn.

Otto digger å kjøre kabelbane

Vel til topps, så var det tid for en liten snack, og vann til Otto, før vi la i vei. Turen startet på grusveier som snodde seg langs fjellet. Det var særdeles lettgått terreng, og vi hadde blitt enige om at vi godt kunne ta en avstikker. Jarle hadde gått til innkjøp av turkart for anledningen, GPS’en var stilt inn til sveitsisk koordinatsystem, så vi hadde den hele og fulle kontroll.

Utsikt tilbake til utgangspunktet for turen, taubanen på toppen First

Otto får spise snø. En av livrettene hans

Vi tok en avstikker, og fulgte stien opp mot det som kaltes Murmeldyrdalen. Hadde en god pause langs en elv. Tydelig at det var varmt for Otto, selv om det var noe kjølende vind i høyden. Optimusen ble fyrt opp, og vi brygget en skvett kaffi på særdeles rent og fint fjellvann. God spekepølse og litt digg attåt. Jo livet i Sveits er fantastisk.

Fyring av optimus for kaffi. Otto kontrollerer at far gjlr tingene riktig

Alpehund

"Eg er så glad, far for at dere tok meg med på denne ferien"

Etter en god pause bar det videre oppover til en liten egg. Her så vi de første dyrene. Det var Chamois. Dette er en antilope/geit som lever i moderate høyder i hele alpene og andre fjellkjeder i Europa. Vi hadde jo et håp om å kanskje få se murmeldyrene også. Dette er beverliknende dyr, omrent 60 ca i lengde. De lever i huler i steirik natur, og kan være særdeles vanskeligeå få øye på. Heldigvis så traff vi et ektepar fra Sveits, som også hadde hund. Og denne hunden markerte veldig der hvor murmeldyrene var. Og vi hyrte plystringen fra de, men kunne ikke se noen. Men etter hvert som vi gikk nedover dalen, så ble vi oppmerksomme på noen små hoder som kikket på oss. De sto på to bein, og glante på oss, for deretter å pile inn i en av hulene. Tenk at vi fikk med oss dette også.

Storslått natur

På vei nedover fra Murmeldydalen

Vi kom etterhvet ned fra avstikkeren, og inn på ”hovedstien” igjen, og fortsatte bort til Grosse Scheidegg hotel. Her fant endelig Jarle sin første cache i Sveits. Vi hadde oss en god øl, og middag. Bratwürst mit Rösti(Jarle) og BernerRösti mit egg,bacon und käse (Lise), det var turmaten sin det.

Helt grei turmat på denne hytten.

Da var de største stigningene unnagjort, vi satte kursen nedover mot Grindelwald igjen. Det gikk froholdsvis bratt nedover, og da vi hadde kommet et lite stykke, så kom turen på en måte til et brytingspunkt. HVOR VAR FOTOAPPARATET???? NEI!!!!!!!!!!!!! Det lå igjen OPPE i restauranten. Ikke så langt, men en del bratte meter opp. Sveits er IKKE landet du glemmer fotoapparatet på en topp. Men ikke noe å gjøre med det. Jarle kastet sekken og løp, deretter gikk han fort, deretter gikk han litt fort, for å så bare å gå. Rolig. En erfaring er at alpene er ikke plassen der du glemmer kameraet. Kan være bratt å gå tilbake. Men kameraet var tatt godt vare på, og deretter var det å legge i vei ned til Lise og Otto igjen. 

Videre gikk det nedover etter at vi atter var i samlet flokk.

 Vi passerte en form for ”fuglepark” på vår vandring nedover. Det viste seg å være  et stede der de tok vare på skadete rovfugler. Så det var både Hubroer, Kattugler, snøugler, hønsehauker og noen andre fugler som for meg var ukjente. Vi orket ikke å ta bilde. Vi stilte oss heller spørsmålet, at hvis fuglene var for skadete, var det da vits i å ha dem i bur til utstilling? Kanskje hadde det vært bedre å gitt dem evig hvile. Ikke vet vi, men det var et trist syn synes nå vi. Ikke noe å fotografere.

Turisthytte i Sveits. Tilhører SAC (Swiss Alpine Club). Noe for Stavanger Turistforening på Prekestolen?

Nærmer oss Grimelwald, og det blir mer skog

Etter masse nedover, så kom vi endelig til Grindelwald igjen, og ventet der til toget gikk tilbake til Interlaken.

Vel fremme i Interlaken, så begynte den lange dagen å tære på viljen både hos to og firbeinte. Og det ble en 50 minutters spasertur gjennom Interlaken en lørdagskveld. Fest og basar der i byen kan en si. Men vi kom til slutt hjem. Og satte oss på terrassen og nøt en øl, som om mulig var enda bedre enn den på fjellet. Men alt i alt hadde vi en formidabel tur. For et land. For en natur. I morgen planlegger vi å forlate Interlaken, tiden viser hvor vi ender. Følg med, følg med……….