Der schöne Jungfrau region

Ja, kan nok hende det er litt grammatikkfeil i overskriften, men det stemmer i alle fall. Denne regionen er nok der vi har funnet oss best til rette. Og etter en god natt søvn, i en kjempestor seng, med 2 puter, så var vi klar til å utforske andre deler av dette området.

Ja, ikke helt våkne selv om klokken har ringt

Vi hadde en knall frokost, og så bar det i vei med taubanen. Otto begynner å bli dreven i det å bli fraktet med ulike fremkomstmidler, så han hoppet inni gondolen med en gang.

Nå ligger vi i gondolen og følger med faktisk

Når vi kom til topps på banen, til First(hadde vært her en gang før ja, for observante lesere), så bar det utover dalen, i stedet for innover som sist. Vi gikk for det meste på grusvei, og det var en del turgåere. Tåken kom og gikk, men det var stort sett god sikt mens vi gikk. Fantastisk når en er så høyt at en ser tåken ligger som et lokk under en.

Høyere enn tåken

Etter ca en times vandring, så kom vi inn til en liten innsjø. På Jæren hadde vi nok kalt det ”ei lidå tjødden”. Men her er alt oppsamlet vann over 10 m² ”see”. Derfor var dette da Bachalpsee. For øvrig en idyllisk plass, med flere benker. Her traff da også Otto den første hannhunden her nede med ”loddå” i behold(som vi vet i hvert fall). Denne lille, tette blandingen var i tillegg noe frekk i oppsynet, så det tok ikke lenge før Otto knurret i dyp bass, for i neste tidel forsvare flokkens ære. Lise fikk fortalt Otto at det ikke var nødvendig på et språk Otto forsto med en gang, og det samme gjorde den andre, da dens lederdame også var like tydelig. Men mange rundt fikk seg en liten støkk. Det frisket sikkert opp stemningen, men vi fant ut at vi går litt lenger inn før vi slipper Otto løs i vannet. Otto har litt lang hukommelse på hannhunder og slikt. Og vi var vel ikke helt sikre på at Lise sine ordrer hadde blokkert den delen av hjerneaktiviteten hans. Men Otto fikk bade til slutt. Og ligge å vasse litt i friskt fjellvann, det skjerper formen sier Otto.

Otto og Lise ved Bachalpsee

Etter Bachalpsee, så skjedde det en liten skandinavisk forbrødring midt inni alpene. Vi ble stoppet av en eldre dame, som hadde så umiskjennelig aksent på engelsken, at Jarle tok sjansen på at hun var svensk. Og det stemte. Så når vi snakket der med henne, så kom det plutselig et norsk ektepar gående. Og plutselig var vi nesten halvveis til å danne et nordisk råd. Koselig det, det ble erfaringsutvekslinger og småprat, før våre veier skiltes. Vi begynte da en oppstiging mot det vi hadde sett for oss som lunchplass i dag, nemlig Faulhornhütte, som ligger på 2680 moh. Det gikk bratt oppover i perioder, og grusveien forsvant. Det gjorde også mesteparten av turistene, så nå var vi mer alene.

Plutselig på stien oppover, så satt det et murmeldyr midt i synet vårt. Otto var løs, og han så det også. Og så var jakten i gang. Hadde vel ikke trodd det var sånn pift igjen i Otto etter snaue to timer gange, men der tok vi feil. Det var i rakettfart(til han å være) etter murmeldyret, som pilte og plystret for å advare kompisene om det store monsteret som kom etter. Og plutselig var det fullt liv i bakken. Det var en del murmeldyr vi IKKE hadde sett, og det var skikkelig leven oppover lien. Etter litt, så kom Otto ned igjen. Han hadde selvfølgelig ingen muligheter til å nå de, vi var ikke akkurat bekymret for det. Men nå visste han plutselig hva han skulle se etter, så han var skikkelig ”online” resten av turen. Hadde seg et par turer til oppover noen fjellsider når han hørte plystringen. Og nesen var stort sett høyt hevet, med alle luktecellene på høygir.

Otto på murmeldyrjakt

Utsikt nedover mot Bachalpsee

Vi kom oss opp til Faulhornhütte, og nøt en god lunch. Lise hadde seg en pannekake til dessert, og etter øyne og smatting å dømme, så virket det som den falt i smak. Jeg fikk nå prøve et stykke, og måtte innrømme. Det var nok den beste pannekaken jeg hadde smakt. Men jeg koste meg med speilegg og rösti, og Weissbier. Det var knall det også.

Ikke akkurat mildt på snaue 2700moh. Omtrent så en norsk 17 mai?

Deretter bar det nedover igjen. Vi tok en liten omvei, hvor vi rett og slett måtte gå litt ”offpiste” for å komme inn på den merkede stien igjen. Men det var planlagt, slik at vi fikk litt mer tur. Og det var lettgått og greit terreng. Vi har gått til anskaffelse av turkart over Berner Oberland, så det var kjekt å ha.

Utsikt ned mot Interlaken, eller Brienzersee for å være nøyaktigere

Videre nedover dalen, så kom vi etter hvert inn blant flere setrer og blant kyr og sauer. En sau var veldig nysgjerrig, og kom helt bort til Otto for å lukte. Heldigvis gikk det greit, i det bonden sto 5 meter lenger borte. Så vi slapp heldigvis å kjøpe en sau.

Fra Bussalp og opp til Faulhorn. Det er toppen i midten i bildet

Straks etter var vi på Bussalp, og tok buss ned til Grindelwald. En busstur som for øvrig kostet 44 franc. Ganges med 6,5. For en halv time. Spørs om vi ikke går ned neste gang. Landeveisrøveri kalles det. Og kan med dette benytte anledningen til å anbefale alle som reiser til Sveits å kjøpe Swisspass, og skal en til Jungfrau-regionen, så kjøp et Jungfraupass. For uten det, er kollektivtransport rett og slett GRISEDYRT.

Ellers har vi endelig fått vasket litt klær på et lokalt selfservice vaskeri. Og vi tok i kveld sjansen på å ha laks til middag. Og det var slett ikke verst. De kunne faktisk tilberede laks, slik at den ble saftig og god. Nydelig middag. Nå er det godnatt. I morgen har vi lurt på fottur til Wengen. Blir nok det nærmeste vi kommer Lauberhornrennene. (World-Cup i alpint)