Fredagen som rant bort, 6 juli

Det ble endelig fredag, og vi hadde tenkt vi skulle ta oss en tur i fjellet. Det ble det ikke noe av. Sjekk været på bildene.

Dette innbød ikke til fjelltur over tåkeheimen

Planen ble derfor raskt lagt om til bytur i Interlaken. Etter en god frokost, så kledde vi på oss, og ikke minst pakket ned klær til en middels norsk sommer, og la i vei. Skjønte nok etter hvert at dette ikke var dagen hvor Otto ville yte maks. Det var nok masse som røret i hodet ennå etter storbyturen. Du kan godt si han var slips etter det.

Men vi hadde nå et lite håp om at han var klar for nok en bytur. I dag var det jo tross alt både regn, og overskyet. Og tåke. Manglet for så vidt vind, men trodde ikke det skulle by på problem. Etter å ha kommet ned på hovedveien inn til byen, så merket vi at tempoet dalte hos den 4 beinte, og etter en liten stund, så var det også bom stopp. Og til dere som kjenner Otto, så vet dere at han kan være veldig tydelig i kroppspråket hva han vil. Og i dag var IKKE bytur med i hans planer. Definitiv. Så han la seg elegant ned på sykkelstien, og kikket på oss med øyne som sa ”ikke prøv å få meg videre. Det er dødfødt. BASTA” Så vi så ingen annen råd enn å gå veien tilbake til campingen, og bungalowen vår. Og da med Otto i front, så lett trippende da han skjønte han hadde fått viljen sin. Av og til hadde det vært lettere med en Pomeranian på 2 kg, enn en Berner på rundt 70.

Vi parkerte Otto på terrassen, kledde av oss det verste av yttertøyet, og tok bilen inn til sentrum. Tenk vi tok bilen. Vi er litt lettvinte vi også av og til. Så det ble litt shopping, litt vindushopping. Og en heeerlig pizza til lunch.

Interlaken er en mellomstor by. Tipper på størrelse med Sandnes. Eller noe større kanskje. Det som var påfallende med byen var antallet ”luksusbutikker”, antall folk med arabisk opprinnelse(både med og uten diverse religiøse og kulturelle hodeplagg, antall amerikanere og asiater) I det hele tatt et merkelig samrøre av kulturer. Men kjekt å ha opplevd det.

Main street i Interlaken. Hotel Jungfrau Grand Hotel som den sentrale del av bildet. 

Etter å ha shoppa klokke til Lise, litt til Emilie, så bar det hjemover for å se hvordan Globetrotteren på 4 bein hadde det. Han var i usedvanlig godt humør da vi kom. Regnet hadde bare øket på nå, og vi fant ut at enten var det nå eller aldri. Vi rigga på oss det vi hadde av vestlandsklær, og la i vei ut på en lokal Wanderveg. Flott liten tur i nærmiljøet, og Jarle fikk endelig prøve litt geocaching i Sveits. Det ble en heller mislykket affære. Når hintene kun står på tysk, se da kommer vi til kort. Mørket falt på, og det ble bare å gi opp, å sette marsj hjemover igjen. Men i morgen skulle det bli fint. Håpet vi…..