Hålandsskogen, en glimrende utgangspunkt for en familietur

Hva gjorde vi her i nabolaget for litt siden? Jo vi prøvde å få en nabotur litt på sparket. Ikke så mange som hadde anledning til å bli med, men Travelling Åmodts med Emilie, og familien Svela med tre "lånebarn"sala opp bilane på formiddagen for å utforska nytt turterreng. Far Svela hadde kommet med en ide om Hålandsskogen. 5 minutter med bil fra Brunnholen.

Adkomsten ligger på veien mellom Bryne og Ålgård. Ta av veien rett før den bratte svingen som ligger ved kommunegrensen mellom Time og Gjesdal. Eller....... Time donerte jo noen mål til Gjesdal her nettopp. Men uansett.... Skiltet viser opp mot Høga-Håland. Kan vær at veien nå heter "Hålandsveien" eller noe i den duren.

Her kjører du inn, følger veien litt oppover til du kommer til en god grusa parkeringsplass.

Her er det utgangspunktet for turen. Vi hadde en liten "skattejakt" , så vi fulgte ikkje heilt alle stiene, men var aldri langt unna heller.

Fint skogsterreng

Skogen er for det meste granskog,med enkelte partier med løvskog. Det er gode stier/kjerreveger på kryss og tvers av hele skogen. Vi gikk inn på motsatt side av parkeringsplassen, og i nærheten av stien hele veien til vi var neste oppe på Høga Håland. Her kom vi ut på veien igjen, og krysset denne. Her oppe var det en flott lavvo, med tregulv inni, og ferdig rigga bålplass. På utsiden var det et stort hoppenett, som ungene likte seg veldig godt i.
 

Flott lavvo

Ungane likte godt hoppenettet

God pauseplass ved dårlig vær

Det så ut som tidens tann hadde tæret litt på både lavvo og nett, men det var fullt brukbart. Vi hadde her en lang pause, og været var heller ikke verst. Så vi holdt oss ute i friluft. Det som var ekstra stas var å ha med barnebarnet Emilie på en skikkelig skogtur. Og det var ingen tvil.... Dette likte hun. Hun satt i bæremeis, og var veldig opptatt av fuglelyder, og fargene i skogen

Emilie koser seg på tur

Etterhvert så gikk vi videre, og litt på kryss og tvers i skogen på leting etter små skatter....

Humøret er på topp

Værmessig hadde vi stort sett alle årstidene, med noe sol, litt regn og en kraftig haglbyge

Så hagla det.

Stiene var allikevel av en sånn art at det var tørt og fint, på tross av at det hadde vært mye nedbør den siste tiden.

Totalt var vi ute i 3 timer, men turen kan styres slik at det kan være nok med en kveldstur en fin sommerkveld, eller for de som er skikkelig interesserte, så kan en gå ut av skogen, og opp på fjellet, og ha en lang dagstur.

Langfredag

Endelig litt bloggetid igjen. Får prøve å komme ajour med turene her. 

Langfredag var det litt frem og tilbake om vi skulle til Bynuten,eller en annen plass. Vi var litt usikre på været, så vi gikk litt tryggere, og valgte Storaberget. Storaberget ligger på vei mot Hommersåk, du ser varden over Lutsivannet, mot Ims/Bersagel. Du svinger av veien noe etter avkjøringen mot Ims, og parkerer på en gård. Jeg fikk ikke tak i grunneiger, så vi tok sjansen. Og det gikk bra. 

Turen går på kjerrevei det første stykket, og er godt merket. Du går over noen kulturbeiter, og kommer opp til "vannverket". Dette var et vannverk som tyskerene fikk bygget under krigen, for å sikre vannforsyningen til Sola Flyplass. Min oldefar var steinhogger, og var tvunget til å være med å bygge dette.

Vannverket

Når en kommer til vannverket har en to muligheter. En kan fortsette videre oppover, mot Storaberget, eller en kan følge motsatt vei mot Grindavatnet. Går en til Grindavatnet, så er nok det en tur som er ok for de minste turgåerene. (Vi kom etterhvert ned til Grindavatnet den andre veien. Så det kan bli en rundttur uansett hvilken vei du går).

Vi valgte å gå direkte opp mot Storaberget, og en får da en litt bratt stigning oppover. Men stien fin å gå på. Det er en del steiner, så kan nok være litt glatt når det er veldig vått.

Det går litt bratt oppover fra vannverket. Men fin sti

Når en nærmer seg toppen, så kan en se på høyre side at det er steinsatt, og en hører vannet sildrer under. På toppen kommer en til en demning. Denne må krysses, og hvis det er mye vann, så vasser du over demningkanten. Det er ikke dypt, men krever litt gode sko. Og er det ekstremt mye vann, kan det nok strømme godt over kanten. Men voksne bør kunne holde balansen. Videre går det relativt flatt innover, og en følger god merking. Det er nokså åpent terreng, med noen småvann( som alle ser ut som har vært regulert til vannverket). Når en så kommer til et stikryss så følger en det rett opp på Storaberget. På veien, passerer en rester etter en bygdeborg. Denne stammer fra den eldre jernalderen. Og Storaberget kan kun nås fra denne veien. Så plasseringen av borgen er godt gjennomtenkt. Lurer på hvordan livet var der oppe på den tiden. Er en ute på tur, kan sannelig fantasien løpe avsted. Når en passerer borgen, er det ikke lenge igjen tilen er på toppen. Terrenget blir mer og mer berg og fjell. På toppen står en flott stor varde, og en har utsikt utover en stor del av Sandnes og områder rundt. Den dagen vi var der, så blåste det relativt friskt, og følelsen av vinden kjenner en på toppen.

Frisk vind på toppen

Vi hadde god lunch i en liten lehule rett på nedsiden av toppen, og fortsatte deretter videre.nedover samme vei som vi kom opp.

En liten pitstopp, med litt innlagt dressur holdt på å utarte seg når godtesyken tok litt overhånd. Å er sto Lise med kameraet og fanget hele seansen. Dressur gikk over til å bli koordinasjonstrening for matfar.

På nedturen fulgte vi løypen nedover mot Grindavatnet. Her fulgte vi sti nedover lauvskog til vi kom til Grindavatnet. En flott liten perle langs veien.

Grindavatnet

I enden av Grindavatnet var det bygget opp en liten brygge, og det var denne dagen noen familier som var på tur. De så ut som om de koste seg,og det var veldig fint for småbarnsfamilier å ha dette som mål for turen. Videre så gikk turen på flott sti nedover mor vannverket igjen. Og det kunne se ut som om at har en en god vogn, så kan en nesten ta denne med seg til Grindavatnet iallefall. Men det må være en "offroadvogn". Når en kommer til vannverket, så er det samme ei tilbake til bilen. 

Storaberget virket til å være en plass en del visste om. Vi traff en del folk, men mens vi spiste lunchen brukte vi kikkerten. Vi hadde da panoramautsikt mot bl.a Dalsnuten. Konklusjonen når vi så "ormen av folk" bukte seg oppover, og den mengden av folk på toppen, var at "godt vi gikk til Storaberget" 

Takk for turen.

Les mer om Storaberget her

Påskeaften

Påskeaften var det tid for familiebesøk til Ogna Camping. Om kvelden langfredag hadde vi vært på en helt nydelig, fantastisk middag hos Stian og Annamaria. Så etter å ha mesket oss med både and og kalv på kvelden før,så var det godt å komme seg ut litt på lørdagen. Når vi reiser til Lises foreldre i campingvognen er jo turen forsåvidt allerede satt. Og denne dagen passet turen perfekt. Vi hadde hatt to lange turer dagen før, og da kan det være greit for både 2 og 4 beinte å ha litt flatt terreng. Så vi startet opp med litt grillings på campingterrassen, og la deretter ivei på stranden. Og vi hadde ikke kommet så veldig langt før denne lille krabaten lå på stien å freste.

Sikkert sur fordi Jarle og Otto bare gikk rett over, uten å se den. Men det var det mange andre som gjorde.
Vi gikk da helt ned til stranden, og gikk mot Brusand. Det ble litt frafall underveis, og til slutt var det Jarle,Lise og Otto som ble igjen. Vi koste oss på stranden.

Kjekt å leke på stranden

Etter en frisk tur, smakte det med litt kaffi og kaker (var jo tross alt Leifen sin bursdag som ble feiret). Jarle brukte da anledningen til å drive litt skattejakt, før vi satte oss i bilen hjem for å hente båten til Morten og Inger Beate. Vi skulle jo tross alt til de på søndagen å kose oss med Doffen og gjengen.

Men sjokket var stort da vi skulle hente båten. MOTOREN VAR STJÅLET!!!!!!!!! Snakk om å bli lamslått. Først meg, så når jeg ringte Morten for å gi beskjed. Måtte bruke en del tid på å faktisk overbevise at det ikke var tull. Han hadde jo vært der på onsdagen for å se at alt var klart. ER DET MUUUULIG!!!!!!

Her skulle det vært 115 hester med propell

Ville ikkje prøve å sette meg her nei......

Så etter den avslutningen, så ble ikkje dagen det vi hadde trodd. Men været og turen var jo bra

Takk for i dag

1 påskedag

Ja, denne dagen ble ikke sånn som planlagt. Men vi måtte jo gjøre det beste ut av det. Så vi sto opp tidlig, og reiste inn til Doffen med familie på Idse. Vi har vel alltid hatt suksess på Idse. Om Jarle har vært på jobb hele natten, om det øser regn fra oven i mengder som får syndfloden til å blekne. Å være hos Doffen er garantert suksess.
Så vi kom oss jo inn, og gjensynet mellom Otto og Doffen var jo som alltid fylt av kjærlighet og hengivenhet fra to veldig gode venner.

Turen gikk til Idsal, hvor vi parkerte på en liten traktorvei, og bega oss ned til stranden for en liten strandpicninc.

Joda, det ble fyr på bålet

Turen ble ikke så mange kilometer, men det er ikke alltid målet å gå lengst, men best. Ungen og hundene koste seg med litt "hide and seek" med hundene.

Otto koser seg, sjøl om det klistrer seg gras på leppene

Dagen ble avslutten med grillings på hytta, og et kaffibesøk på "onkel Tom's hytte". Det vil si Lise's tante Ellen og onkel Tom. Så det ble seine kvelden før vi var hjemme. Noen som sa at hjemmepåske var latskap??

2 påskedag

Vi våknet til en overskyet dag. Tidlig oppe som alltid denne påsken. Hvor skulle vi dra nå? Men vi tok dagens tran, og resten av frokoste, så var det frem med aftenbladets turbøker. De som ikke har disse, bør legge seg i selen for å finne fatt i de. Det er flere bøker, men de er nå verre og verre å få tak i. Så hvis noen har nummer 2,så vil vi ha den. Koste hva det koste vil.
Etter en kort diskusjon, så ble vi enige om å kjøre til Gramstad, parkere, å gå innover til Kubbetjørn, opp til Vassfjellet og deretter over til Ulvanutene. Som sagt, så gjort. Været ble ikke bedre, men vi la nå i vei med godt mot. Lise, Otto og Jarle.
Vi fulgte stien inn til Kubbetjørn. Det er en lettgått og fin familietur. Herfra fulgte vi rød merking, hadde med papirkart og GPS i tillegg. Jarle synes det kan være greit å ha den med på turer. Litt for "skattejakt", men vel så mye for å lære seg å bruke den. Men Lise er nok ikke fullt så entusiastisk på den fronten.
Oppover fra Kubbetjørn kom vi inn i flott skog, og deretter ut i åpent terreng med Lutsifjellet på den ene siden, og Vassfjellet på den andre siden

Otto i føringen. Opp Lutsifjellet til høyre i bildet

Vi fulgte myre utover, og gikk litt langt. Her var nok også merkingen litt dårlig. Vi skulle tatt av stien litt før, Men det var ikke så langt, og vi fant fort stien igjen. Derfra går det bratt oppover mot Vassfjellet.

Bratt opp mot Vassfjellet, men Jarle og Otto synes det går greit

Videre oppe, var det veldig vått og fuktig i jorden. Tydelig det har vært mye nedbør i vinter. For det hadde ikkje regnet så veldig mye, men jorden er nok såpass mettet at det skal ikke så mye før det blir veldig vått.

Vi fulgte stien, og det ble mer og mer "sorpe", Men vi kom omsider frem til Vassfjellet. Her hadde vi en liten rast med litt baguette og kaffi. Og selvfølgelig nyting av utsikt før vi gikk videre.

Flott utsikt fra Vassfjellet

Videre bar det på mer og mer sorpesti fremover mot Ulvanutane. Nedbøren økte i intensitet. Så det begynte å bli litt "utrivelig". Men med gode klær,og gode sko så gikk det greit. Men du blir egentlig lei av å gå i sorpe og myr over lengre tid. Og det var partier med masse våte røtter, så det ble litt på sklien i noen dumper.

Det var tydelig at dette området er relativt populært, for stiene var veldig opptråkka av både folk,sykler og hester. Så det gjorde ikke tingene bedre egentlig.

Men etterhvert kom vi nå frem til Ulvanutene, og det var et flott mål å gå til. Men tydelig at en er nær bebyggelsen da.

Stiligt turmål

Vi hadde oss en liten rast på benken ned ulven,med resten av baguettene vi hade med, litt kaffi og sjokoladen. Smakte fortreffelig, og var en god motivasjon for hjemturen. Vi gikk samme veien et stykke. Like vått og trist terreng.

SORPA

Noen stinavn legger seg lett på minnet

Etter en tid, så skilte vi lag, fulgte merking mot Gramstad, og da vi kom i siste bakken ned til Kubbetjørn igjen, så kom solen, og været ble noe bedre.

Så summen av denne turen ble at det var ikke en favorittur, men kjekt å ha gått den. Og for de med små barn, er Kubbetjørn en garantert suksess.

Takk for turen

Står om Kubbetjørn, og området rundt her

Skjærtorsdag 2012, Hetlandsskogen i Bjerkreim

Da var det på tide å publisere fra de turene vi har hatt i påsken. Målet var en tur til dagen, og det klarte vi sannelig. Her er den første, som vi hadde på Skjærtorsdag.

Turen gikk til Hetlandsskogen i Bjerkreim. På veien mellom E39 og Tengs, så passerer du gjennom Tengesdal. Her står et skilt inn til Hetland og et til "Travbane". Her kjører du til endes, og vi parkerte på den siste parkeringsplassen før gården Hetland. Det er flere alternativer hvor du kan parkere. Blant annet nede ved det store vannet du kjører langs på vei innover fra Tengesdal.

På parkeringsplassen står et skilt som viser en oversikt over løypealternativer. Lettfattelig og greit. Vi fulgte den røde innover i skogen, og det var frodig og fint. Det var godt merket, og fine stier. Etter en stund kom vi til et skilt som pekte mot et utsiktspunkt. Var jo nødt for å gå opp/klatre opp der. Litt glatte berg, men vi kom oss da til toppen.

Utsikten er upåklagelig

Otto venter på Lise og Grethe

Kjempefint terreng å gå i

Vi kom oss ned igjen også, og fortsatte videre innover skogen. Vi gikk inni små dalfører, med småkoller rundt oss. Fremdeles godt merket, og fine stier. Det hadde vært kaldt,sånn at bakken var relativt hard på tross av at vi gikk over mange småmyrer.  

Da vi hadde kommt et stykke inn i skogen, delte stiene seg i flere retninger. Det var gode skilt, og vi ble enige om å se om vi fant en gapahuk som skulle være langt inne i skogen. Stiene var fargekodede, slik at vi fulgte ennå rød løype innover. 

Åpne myrlandskap med små furuer

Terrenget skiftet noe karakter,og det ble mer små furutrær, og lenger mellom bjørka. Vi var allikevel ikke høyere enn 179 moh på det høyeste.

Kaffi og sjokolade er godt å ty til

Etter å ha kommet helt inn til der Ognaelven begynner, så fant vi tilslutt gapahuken ved Krågevannet. Det var på tide med lunch. Og gjett om det smakte

Oppskriften finner du her

Super pauseplass

Gapahuken er satt opp av Statsskog,og gitt i gave til Stavanger Turistforening. Den er til fri bruk, og er faktisk laget slik at det går an å sove i den. Om enn på tregulv. Vi skrev oss inn i besøkboka oppi postkassen, og la i veg hjemover. Turen ble da en rundtur der vi igjen traff stien vi fulgte innover, og fulgte denne videre til vi kom tilbake til Søra Furevatnet. Her var det en liten flott teltplass for de som ønsker å dra på teltur med barn. Det var god plass til å bade her, selv om ikke vi fant det så fristende. Vi brøt igjen av stien her, og fulgte den sølvfargede stien ned til bilen igjen. 

Her kan en gå med barnevogn

Jeg logget totalt 9,2 km på GPS'en, men det går greit an å ta kortere sløyfer, men også lengre, inkl overnatting. Takk for turen

Allværsfamilien på søndagstur

Det er søndag 1 april. Jarle har vært på døgnvakt. Det er grått i været. Surt og vasskaldt. Vi har planlagt familetur med Stangelandætten på Alsvik. Kan dette bli en bra tur? Ja, tenk det kan det. Takket være et flott turfølge, så ble dette en flott dag. Vi startet klokken halv 1 på parkeringsplassen på Alsvik i Sandnes Kommune. Alsvik er et naturområde driftet av Sandnes Kommune. Her kan man leie kanoer, og det er flotte områder for picnic i det fri.

Lise koser seg uansett vær

Alsvik byr ikke på de store høyder og utfordrende landskap. Derimot er det perfekt for småbarnsfamilier, der en i deler av løypen fint kan gå med barnevogn. Terrenget rundt ligger åpent slik at de av barna som er for store for barnevogn, kan løpe rundt og utforske naturen på en trygg måte. Her er ingen bratte skrenter, og det skal mye til å gå seg bort.

Håkon likte seg godt på Alsvik

På turen denne søndagen, fulgte vi grusveien inn til vannet. Her var det en liten brygge, og gode bademuligheter (men fristet ikke allverden med et bad akkurat denne dagen).

Her inne delte vi oss i to, der en gruppe gikk samme vei tilbake til natursenteret, mens en anne gruppe fulgte turstien rundt

God tursti med flotte åpne områder.

Selv om en ikke kommer opp i de store høyder, er det såpass åpent rundt at en får veldig god utsikt, og det blir til at en stopper opp for å orientere seg om geografien

Hva er hvor i terrenget?

Turstien er veldig lettgått, små barn som er "selvgående" har ingen problemer med å følge rundt. Men de helt minste vil nok ha glede av bæremeis i deler av løypen. Alt etter hvor godt vant de er med å ferdes ute i naturen. Langs turstien, kan en ta små avstikkere, og har en med telt, kan Alsvik være et supert utgangspunkt for de minste barnas første telttur. Gjerne kombinert med kanopadling.

Dette var nok den bratteste stigningen. Bilde tatt fra toppen :)

Alle stiene ender på samme plass, Alsvik Natursenter. Her er det oppsatt gapahuker, det er stor grillplass, og fine gressletter som innbyr til lek for barn. Da vi var der, var det en stor samling folk som sikkert feiret palmesøndag på den største grillplassen, men det er flere små benker/bålplasser/gapahuker som en kan samle seg rundt.

Tid for thermospølser og kaffi

Anne koser seg på Alsvik Natursenter

Alsvik kan med dette anbefales til rolige familieturer, og er særdeles godt egnet for småbarnsfamilier. Turen helt rundt turstien er på ca 3 km