tirsdag 27. mars 2012

"Guttetur" i Brekko-området 22-23 mars 2012

Dette ble en litt improvisert tur. Hadde egentlig bestemt meg for at eg skulle ta meg en overnattingstur, siden værmeldingene såg veldig gode ut. Jeg hadde turnusfri,og Lise skulle jo jobbe som vanlig. Tenk at jeg er så heldig å ha en kone som synes en slik "egotripp" er helt greit. Herligt synes ialllefall jeg. Egentlig hadde jeg tenkt å ta turen i området Hetlandskogen i Bjerkreim. Alternativt lurte jeg på området fra Sæland og mot Røysland i Time. Men til slutt ble det nå Brekko. Og det angret jeg ikke på. De gangene jeg har vært der, både på sommer og vinterføre, så har det blitt lysløype og gapahuken. Det er i og for seg greit,men det finnes så uendlig mye mer i dette området.
Jeg startet turen langs lysløypen, og fulgte denne et lite stykke innover.Der brekker det av en sti som går mellom Lundefjell og Gloppenuten. Jeg fulgte denne et stykke, men forlot den litt før for å slippe å krysse dyrket mark. 
Otto viser vei nedover stien
Planen var deretter å møte stien igjen og følge denne på nordsiden av Gloppevatnet. Men det som sto inntegnet på kartet som en bekk, var nå blitt to relativt strie småelver. Så forresten ut som om det har vært en bro her for lenge siden.
Så jeg må bare krype til korset, og si at der gikk jeg på en smell ja. Jeg kom over første delen, men andre delen var for dyp, og det var litt tidlig på året for å bade/vade. Spesielt når jeg var alene. Det var tross alt en kosetur, og ikke innspilling av "Mann mot natur" .
Kom over første del her, men der en skimter mellom trærne.
Det resulterte i at det gikk med en del tid i leting etter vadeplass, før jeg innså at jeg måtte gi opp. Gå tilbake samme løype, og følge stien rundt ble ikke et alternativ, så jeg tok "snarveien" over fjellet jeg da hadde gått rundt. Det ble etterhvert en strabasiøs tur, vi begynte å bli sultne, og tørste så da vi endelig var på toppen, så var vi ganske knekte. Men når kongeørnene viste seg på himmelen, så var var det tross alt verdt det.
Kongeørn
Etter en "fredastund" på toppen,hvor den vakre rovfuglen hadde en liten oppvisning i glideflukt, så bar det nedover på andre siden,hvor jeg traff stien igjen. Fulgte denne oppover, og kom deretter inn på grusvei igjen, dog en del lenger oppe enn der jeg skilte av tidligere. Jeg fulgte deretter opp dalen på sørsiden av Gloppenuten, mot Storavatnet. Her fant jeg en fin teltplass, hvor jeg rigget meg for natten. Vi hadde begge et godt måltid, og Otto sovnet i lyngen.
Dinnertime
Kvelden kom for meg også, og jeg var heldig denne natten. Otto lå i forteltet nesten hele natten, untatt en periode hvor han gikk og la seg i lyngen. Jeg satte bare teltåpningen oppe, slik at han kunne styre det selv.

Og da morgenen kom, var det tydelig vært frost om natten. Teltet var dekket av rim, og vannskålen til Otto var frosset. Men ikke lenge etter var solen på vei opp
Morgenstund
Morgenstund II
Etter å ha fortært frokosten, så bar det videre oppover dalen ti Storavatnet, før vi snudde og satte retning bilen, med diverse omveier. Bildene under forklarer det meste. 
Utsikt opp mot skistadion og parkeringsplass


Var det noe spennende på den andre siden?


Storavatnet













Så har du et ønske om en fin tur i variert natur, så kan jeg anbefale området rundt Brekko. Det finnes mange alternativer for både store og små. Sommer som vinter.

Vårlivarden 18 mars

Søndag 18 mars var vi på tur med Jarle's mor,som forøvrig er en kjær turkamerat for oss. Turen gikk til Vårlivarden i Sandnes kommune. Vi startet fra P-plassen ved Øvre Hetland, og gikk oppover til varden. Turen startet langs grusvei, forbi mange flotte sommerhus, før en tar av "veien", og starter stigning gjennom skog på god sti.

Stien går gjennom flott blandingskog
 Kleivadalsvatnet ligger nå på høyre side. Turen går videre jevnt oppover,gjennom blandet skog. Etterhvert så kommer en ut i mer åpent terreng. Utsikten her er flott, en store deler av Rogaland
Nydelig utsikt på vei mot toppen
Varden viser nå godt igjen på toppen. Når vi så kom opp på toppen var det tid for å nyte medbrakt niste,kaffi og sjokolade i strålende sol, enorm utsikt. Deretter var det tid for å signere "gjesteboken" og starte på nedturen.
Da var det å ta fatt på nedturen. Otto synes gruppebilde er kjedelig
 Nedturen gikk mot Myrland, og derfra krysset vi gårdsveien som ender ved den gamle gården Vårli. Den merkede stien gikk så oppover hvor vi kom inn på stien vi fulgte til toppen,for deretter å følge denne ned til bilen igjen.
Neste gang tar vi nok turen motsatt vei, da det er lettere å styre 70 kg Berner i bånd oppover bratte stier, enn nedover.

Her kan du lese mer om Vårlivarden